Snaaart sommerferie jo.

Dagene surrer og går. Snart er mai over og juni i gang. For min del har det til nå vært hardkjør med eksamen. Denne uka viser vi hva vi er gode for. Jeg har eksamen i teaterproduksjon. Det er utrolig slitsomt, morsomt, givende og blablabla... men noe som virkelig setter sitt merke på meg nå som vi er i gang med visninger er hvor tungt stykke vårt er. Jeg blir så daff i kroppen når kvelden kommer. Nesten som når man er gravid i begynnelsen og kan sovne hvor og når som helst. Nå er det heldigvis bare to visninger igjen, så står sommerferien for tur.
*gjeeeesp.
Men nå legger jeg meg. Håper dere har det knall og at sola skinner.

Nye blogger?

Jeg er på leting etter nye blogger å lese. I den forbindelse håper jeg at dere kan hjelpe meg på veien. Anbefal gjerne en blogg som betyr noe for dere. Et lyspunkt i hverdagen eller noe som gir mening. Da blir jeg superduperglad.

Ha en finfin uke!

Russen

Mai nærmer seg med stormskritt. En måned fylt av røde tall på kalenderen. Jeg står ikke bare ovenfor en tid med stress og eksamener, men også en tid med minner som skal utdeles til barna mine. Jeg har vokst opp på et lite sted. 17-mai var en stor dag med is og konkurranser. Sekkeløp, poteten i skjeen og skiløp på grusbanen. Vi sang alle sangene som skulle synges og gikk i tog. Jeg husker det året min eldste datter var tre år. Hun hadde ikke noe sterkt minne fra de tidligere 17-mai feiringene og var utrolig spent. Hun skulle gå i tog. Stor var skuffelsen da det «bare» var en masse med mennesker som gikk etter hverandre. Det var ikke tog på noen måte mente hun. Kjolen hun hadde på seg var heller ikke noe stas. Den slitte joggebuksa med hull på knærne ville vært mye bedre. Det var dessuten ikke bursdagen hennes, så at folk gratulerte henne med dagen ble bare helt feil. Heldigvis bedret pessimismen seg utover dagen da det gikk opp for henne at pølser og is sto på menyen.

I år blir det annerledes. Det er stas å pynte seg og aller helst vil hun ha kjole også de dagene klassen skal på tur. Hun vet utmerket godt hva 17-mai går ut på.. ikke bare 17-mai, men alle maidagene som er forut. Hun vet at den ene måneden i året dukker det opp en horde meg unge mennesker som bærer røde, blåe og svarte drakter. Den siste uka har hun begynt å glede seg stort. Russen kommer med det som hører til... russekort og vannpistoler. Samlemanien dukker opp hos våre små håpefulle. Jeg regner med at hennes store interesse og glede over disse små kortene vil smitte over på hennes noe mindre bror. Jeg skal løpe etter dem på slep. «Mamma se der, en russ» og «Mamma, vi må bare spørre dem om de har russekort» er utsagn som kommer til å dukke opp flere ganger daglig. Konkurransen er beinhard blant førsteklassingene. Det er om å få flest. De røde er enn så lenge de fineste. Interessen for betydningen av det som står på russekortet er heller ikke til å stikke under en stol. «Mamma, hvorfor skriver han do-ord på kortet sitt?» og mammaen må svare som best hun kan. «Mamma, hva betyr morgenbrød?». Jeg går inn i måneden positiv. Vel viten om at flere vanskelige spørsmål vil dukke opp. Det er ikke alltid like lett å være mor, men det byr på mange gleder også.

Flashback på bussen

Av og til dukker det opp minner. Små triggere som en kjent parfyme eller en stemning er det som fremmer dem. Den gangen luktet det slik... den gangen hadde jeg den smaken i munnen. En tur, et sted, et menneske... alle med små minner festet til dem. Jeg hadde en slik opplevelse i dag på bussen. Foran meg satt det en dame. Hun luktet kjent. En parfyme som var knyttet til et minne. En barndomsvenn. Jeg ble fylt av en indre ro og glede, men også et savn. Jeg savner henne. Jeg savner oss. Den ukompliserte tilværelsen som da virket så stor og komplisert. Humørsvingninger i bølgedaler, men likevel et vennskap som betydde alt for oss. Hemmelighetene vi hadde sammen. Ordene som betydde mer enn det som ble sagt. Den uendelige kjærligheten vi følte ovenfor hverandre, avhengigheten. I dag er det et minne, en lukt, en følelse.

Det er rart hvor mye vi formes som mennesker gjennom oppveksten. Hvordan våre erfaringer blir til et hav av viten. Vi setter dem sammen og ser det i et større perspektiv. I dag vet jeg at jeg til tross for all min kunnskap er jeg fremdeles ikke fullkommen. Jeg vet ikke alt om noe. Jeg har fremdels mye å lære. Da jeg var tenåring derimot eide jeg verden. Jeg hadde den kunnskapen jeg trengte for å leve. Ingen sto over meg, ingen ved siden. Alle mine vonde minner var dype. De preget meg stort. De preget valgene jeg gjorde. Ingen kunne fortelle meg hvordan smerte føltes, for smerte visste jeg alt om. I dag vet jeg at smerte er mer. Kjærligheten er større. Jeg kan elske. Det visste jeg ikke da. Jeg trodde ikke jeg kunne elske noe eller noen fullt ut. Takk for at jeg har erfart annet.

Short update

Jeg tenkte at jeg skulle melde fra om at jeg lever, kan heller ikke si at jeg ble veldig overrasket da jeg så at blogspot har endret oppsett siden sist jeg var innom. Det begynner å bli en stund siden. For å si det mildt har det vært hektisk siden da. Er alt i gang med eksamener. Kan til og med skryte av at jeg har fått min første A.. og det har jeg all rett til å skryte av i min situasjon ;)

Det er stress. Humøret fungerer som vanlig. Av og til er jeg på topp... andre ganger går ting litt tregere. Jeg gjør så godt jeg kan om ikke annet. Ungene vokser i rekordfart. Plutselig står de vel klare for konfirmasjon. Haff, heldigvis "lenge" til enda.

Håper alle dere er friske og raske. Nå skal jeg løpe i senga... eller hvertfall tusle :)

Deppekunst

I morgen er det en ny eksamen som står for tur. Jeg gruer meg, men det går nok greit... håper jeg. Den siste uka har vært stabil. Ikke super, men stabil. Jeg har hatt kontroll over følelser og svingninger. Kanskje det er tegnet på at det blir bedre nå. Det hadde vært noe det! Dagene har vært det man kan kalle normale. Jeg har laget mat, lekt masse med ungene og tatt meg tid til meg selv på kveldene. I går kveld fant jeg til og med fram malepenselen igjen. Før brukte jeg maling, tegning, skriving og sang som terapi for meg selv. Jeg klimpret fram depressive tekster på gitar med de få grepene jeg kunne. Det positive er at man får det ut på den måten. Jeg får det i hvert fall ut på den måten. Så nå får vi se, kanskje jeg får jobbet det ut denne gangen også.

Nye musikaler i hylla

Helt siden jeg var barn har jeg elsket musikaler. Det har aldri vært en hemmelighet. DVD hyllen min er fylles med filmer som Hair, West Side Story, Chicago og trollmannen fra Oz. I dag fikk jeg flere titler å sette i hyllen; Cabaret, Oliver Twist og The Rocky Horror Picture Show.

En av mine favoritter er Sweeny Todd.



Som barn var det den rødhårete Annie som var min store helt.